Mens Vi Venter På Mehl

Oppdatering:
Svarbrev har blitt mottatt fredag 2. juni kl. 23:01. Justisministerens svar er publisert under hvert spørsmål i listen nedenfor. Timeren har derfor blitt stoppet (midlertidig) på 2 dager, 14 timer, 1 minutt og 0 sekunder

De skeive organisasjonene og pridearrangørene (listet opp nederst på denne siden) kommer tilbake med en felles uttalelse om justisministerens besvarelse innen kort tid.

__

Terrorangrepet 25. juni 2022 er det verste angrepet på skeive i etterkrigstiden. Likevel har justisminister Mehl vært fullstendig fraværende i etterspillet - frem til nå. Justisministeren innkalte skeive organisasjoner til møte 31. mai. Innkallingen var uten agenda, og det var uklart hvem som egentlig var invitert.

Dette er det første møtet med skeive organisasjoner justisministeren har tatt initiativ til siden terroren. Og når det først skjer, så skjer det en time før statsråden skal til Stortinget for å svare på en interpellasjon om terrorangrepet 25. juni - OG en uke før 25.juniutvalget fremlegger sin evaluering av terrorhåndteringen. Tilfeldig?

Siden vi aldri mottok noen agenda for møtet, leverte vi et dokument til justisministeren med de viktigste spørsmålene som har stått ubesvarte siden terroren. Svarene fra ministeren har kommet inn, og de er gjengitt under hvert spørsmål i listen nedenfor.

Konkrete tiltak etter terroren 25. juni

1. Hvorfor har justisministeren vært fullstendig fraværende i etterkant av etterkrigstidens verste angrep mot skeive på norsk jord?
   
   Svar: Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen, og er lei for at noen opplever det slik. Natt til 25. juni 2022 opplevde Norge et rystende angrep der det skeive miljøet ble rammet. Jeg var første gang i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet kort tid etter at angrepet var et faktum, og jeg startet umiddelbart arbeidet med å håndtere hendelsen. I timene, dagene og ukene etterpå gikk mesteparten av tiden til å følge opp denne saken. Angrepet har på mange måter preget det siste året. I året som har gått har det vært flere møtepunkter mellom Justis- og beredskapsdepartementet og skeive organisasjoner. I begynnelsen av oktober 2022 hadde jeg, sammen med helse- og omsorgsministeren og kultur- og likestillingsministeren, møte med blant annet Oslo Pride i forbindelse med at Evalueringsutvalget ble satt ned. 

   I min rolle som justis- og beredskapsminister er statssekretærene også en naturlig forlengelse av meg. Derfor setter jeg også pris på at det har vært flere møter mellom mine statssekretærer og ulike skeive organisasjoner. 

   Angrepet i fjor har også hatt betydning for arbeidet i departementet på en rekke ulike måter, blant annet gjennom konkrete saker som handler om beredskap og forebygging av terror. Dette var også noe regjeringen hadde flere pågående arbeider med. 

   Jeg vil blant annet nevne forslaget om å gi PST tilgang til å behandle informasjon fra åpne kilder, blant annet for å få bedre mulighet til å avdekke ekstremisme, fremmed etterretning og terrorplanlegging. Forslaget ble utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet og vedtatt i Stortinget i vår. Før dette har PST hatt begrensede muligheter til å følge med på utviklingen i ekstremistiske digitale nettverk. Samtidig vil terrortrusselen de kommende årene hovedsakelig komme fra enkeltpersoner, som ofte har tilknytning til slike nettverk. De nye reglene trer i kraft 1. september 2023, og vil gjøre PST i bedre stand til å avdekke trusler på nett. 

   I tillegg vil jeg trekke fram at arbeidet med en ny kontraterrorstrategi også henger tett sammen med oppfølgingen av 25. juni-angrepet. Den nye kontraterrorstrategien ble lagt fram av regjeringen i november 2022. 

   Kontraterrorstrategien peker på fem prioriterte tiltak: 

   • Regelverksutvikling. Dette gjelder særlig videreutvikling av PSTs hjemmelsgrunnlag. 

   • Myndighetene skal ha tiltak for å nå bedre frem til potensielle terrormål, herunder ha en mer målrettet og tydeligere trusselkommunikasjon med samfunnsgrupper som er trusselutsatt. 

   • Det lokale samarbeidet mot terrorhendelser skal styrkes. Dette gjelder særlig samarbeidet mellom lokalt politi, lokale myndigheter og næringslivsinteresser. 

   • Reintegrering: Det skal legges opp til en kunnskapsbasert metodeutvikling og erfaringsdeling om risikovurderinger og effektive tiltak innenfor reintegrering, herunder å vurdere hvem som utgjør en reell trussel blant radikaliserte enkeltindivider. 

   • Bedre samhandling på tvers av sektorer i saker hvor psykiske lidelser er relevant. Dette gjelder særlig god samhandling og informasjonsutveksling mellom helsetjenestene, PST og politiet. 

     Kontraterrorstrategien ble lagt frem i en tid hvor mye oppmerksomhet var rettet mot Russland og hybride trusler. Jeg var blant annet opptatt av å fremheve at det var viktig å huske på at terrortrusselen fortsatt var til stede i intervjuer i etterkant av fremleggelsen. Å forebygge radikalisering og ekstremisme, var viktig for meg å formidle,og jeg pekte på kommunikasjonen knyttet til angrepet i Oslo som et eksempel på et område vi må ta lærdom av. Videre var jeg til stede da PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten la frem sine ugraderte og offentlige trusselvurderinger ved starten av året. Der kom det frem at også lhbt+-samlingssteder har blitt aktualisert som mål. 

   Kontraterrorstrategien ble lagt frem i en tid hvor mye oppmerksomhet var rettet mot Russland og hybride trusler. Jeg var blant annet opptatt av å fremheve at det var viktig å huske på at terrortrusselen fortsatt var til stede i intervjuer i etterkant av fremleggelsen. Å forebygge radikalisering og ekstremisme, var viktig for meg å formidle,og jeg pekte på kommunikasjonen knyttet til angrepet i Oslo som et eksempel på et område vi må ta lærdom av. Videre var jeg til stede da PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten la frem sine ugraderte og offentlige trusselvurderinger ved starten av året. Der kom det frem at også lhbt+-samlingssteder har blitt aktualisert som mål. 

2. I svarbrevet på oppropet fra skeive organisasjoner og pride-arrangører benevner statsråden angrepet 25. juni som en masseskyting, ikke et terrorangrep, hvorfor?
   
   Svar: Jeg har forståelse for at angrepet 25. juni i fjor omtales som terror når man snakker om hendelsen i dagligtale. Jeg vil også understreke at jeg har omtalt det som et mulig terrorangrep gjennom det siste året, og vist til at saken etterforskes som terror.

   Strafferettslig forutsetter terrorbegrepet en bestemt hensikt med handlingen hos gjerningspersonen. Som justis- og beredskapsminister må jeg derfor være varsom med å omtale hendelsen 25. juni i fjor på en måte som kan oppfattes som å konkludere i spørsmål som skal avgjøres av uavhengige domstoler og som gjelder den mistenktes skyld. Flere personer er siktet for terrorhandling, men de er ikke dømt. Maktfordelingsprinsippet innebærer at jeg som representant for regjeringen, statens utøvende makt, ikke kan gå inn i domstolenes uavhengige virke eller etterforskningen av straffesaker. Uskyldspresumsjonen innebærer at enhver skal anses uskyldig inntil man er endelig dømt, og dette er et viktig rettsstatlig prinsipp å hegne om.

3. Hvilke konkrete endringer eller tiltak har justisministeren implementert etter terrorangrepet 25. juni for å styrke PST og politiet i deres arbeid med å forebygge og bekjempe sikkerhetstrusler generelt og spesielt mot skeive?

   Svar: Det er gjennomført flere tiltak for å styrke tryggheten og årvåkenhet i Norge. I november 2022 lanserte regjeringen en revidert kontraterrorstrategi. Strategien bygger på fire hovedområder for kontraterrorinnsatsen: Forebygge, beskytte, avverge og håndtere. Det skal være en samordnet innsats innenfor disse områdene, så de til sammen utgjør en helhetlig tilnærming i bekjempelsen av terrorisme. 

   En måned senere fulgte regjeringen opp med å fremme et lovforslag som gir PST mulighet til å følge med på og behandle åpent tilgjengelig informasjon. Dette gjør PST bedre i stand til å avdekke trusler på nett og å følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler. 

   Politiet og PST legger stor vekt på å forebygge og bekjempe hatkriminalitet og trusler. Tettere samhandling og dialog med trusselutsatte miljøer er en del av dette. Slik dialog, sammen med kunnskapen politiet og PST har fra andre hold, gjør det lettere å være målrettede i de forebyggende tiltakene. Det er viktig å huske på at det er mange grupper, miljøer og enkeltpersoner i Norge som kan være utsatt for trusler. Derfor må politiet og PST arbeide bredt. Det vil alltid være rom for forbedringer, men jeg registrerer at det nå i større grad har vært dialog og møter med politiet og de skeive miljøene i forbindelse med arrangementer. Fra mine underliggende etater er jeg informert om at politiet og PST har et tett samarbeid, og et fokus på kommende pride-arrangementer. Det er iverksatt prosesser som sikrer et oppdatert situasjonsbilde og rask læring i forbindelse med gjennomføringen av disse. PST har det siste året i større grad publisert ugraderte trusselvurderinger for å gi beslutningsstøtte til både politi og arrangører av ulike arrangementer, herunder pridearrangementer, samt til andre relevante samfunnsaktører. Trusselvurdering knyttet til pride-arrangementer i 2023 er tilgjengelig på PSTs hjemmeside. 

4. Hvilke fremtidige konkrete endringer eller tiltak planlegger justisministeren å implementere for å styrke PST og politiet i deres arbeid med å forebygge og bekjempe sikkerhetstrusler generelt og spesielt mot skeive?

   Svar: Før 25. juni i fjor hadde regjeringen igangsatt større utredningsarbeider som er relevante i denne sammenheng. Ekstremismekommisjonen vil gi økt kunnskap om forebygging av radikalisering og fremvekst av ekstremisme, når denne ferdigstilles ved utgangen av året. Totalberedskapskommisjonen, som offentliggjøres neste uke, vil bidra til å belyse dagens utfordringsbilde, og hvordan vi på tvers av ulike sektorer kan forebygge og håndtere angrep og uønskede hendelser. Terrorisme er en sikkerhetsutfordring internasjonalt, og er også en trussel i Norge. Som nevnt innledningsvis, ble den nasjonale kontraterrorstrategien revidert høsten 2022, og offentliggjort i november i fjor. Regjeringen har også sørget for at PST får mulighet til å følge med på og avdekke trusler på nett, noe de til nå har hatt begrensede muligheter til. Stortinget vedtok lovendringen i mars i år, og den nye loven vil gjelde fra 1. september 2023. 

   Jeg ser frem til at Evalueringsutvalgets rapport legges frem for Politidirektoratet og PST neste uke. Etter at utvalget har levert sin rapport, vil jeg gå i dialog med dem om hvordan anbefalingene skal følges opp. Anbefalingene, sammen med ytterligere kunnskapsgrunnlag, vil være viktig for å belyse og begrunne eventuelle konkrete endringer. 

5. I hvilken grad mener justisministeren det er nødvendig å inkludere skeive organisasjoner og/eller representanter for disse, med spisskompetanse på miljøet og trusselbildet disse står overfor, i disse planene?

   Svar: Det er svært viktig med dialog og innspill fra de skeive miljøene for å bidra til god kriminalitetsbekjempelse. Dialog om opplæring i politiet, regelverksutvikling og handlingsplaner er nødvendig for å sikre at arbeidet treffer etter intensjonen. Jeg setter stor pris på det skeive miljøenes vilje til å bidra i dette viktige arbeidet. 

6. Terrorangrepet 25. juni har skapt mye sinne og uro. 40% av skeive sier de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Hetsen tiltar, trusler og vold det samme. Hva er justisministerens plan for å forebygge hets, hat og vold mot skeive?

   Svar: Et trygt og åpent samfunn bygger på at vi tolerer hverandre, lytter og snakker med hverandre. Økende konfliktnivå og polarisering skaper et mer utrygt samfunn. Derfor har politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet blitt styrket de senere årene. Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge – uten å frykte hets eller vold for den man er. Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig, integritetskrenkende kriminalitet. 

   Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. I 2021 ble det fremmet en ytterligere satsning på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Politiet ble tildelt 7 millioner kroner til formålet. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse og kan veilede i konkrete saker. Kompetansen skal omfatte ulike deler av politiets arbeid; forebygging, etterretning, dialog og tillitsskapende arbeid, etterforskning og påtalebehandling. 
   
   «Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid 2022-2025», ble lagt frem i juni 2022 og legger særlig vekt på tiltak som retter seg mot ulike minoriteter. To tiltak er særlig relevante på hatkriminalitet: 

   • Tiltak 15: Kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet og 

   • Tiltak 16: Videreutvikle statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet. 

   Jeg vil videre vise til at regjeringen tidligere i år fremla en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, der flere tiltak gjelder politiet. Det kan nevnes tiltak 11 om kompetanseheving, tiltak 13 om forebygging av hatkriminalitet mot bla. lhbt+, og tiltak 15 om dialog og møteplasser. 

7. I forkant av terrorangrepet 25. juni forsøkte skeive, i alle tilgjengelige kanaler, å advare myndighetene om økt hat, trusler og vold mot skeive. Terrorangrepet 25. juni var sjokkerende, men ikke overraskende. Hvorfor hørte ikke statsråden på disse advarslene i forkant av terrorangrepet?

   Svar: Det er PST som utarbeider trusselvurderinger når det gjelder trusler mot rikets sikkerhet. Trusler og hets mot skeive er noe vi er og har vært kjent med, både fra PST og det ordinære politiet. Som justis- og beredskapsminister har jeg hele veien tatt trusselbildet på dypeste alvor. Trusler om vold på bakgrunn av hvem man er og hvem man elsker er uakseptabelt, og politiets oppgave er å sikre at alle i Norge kan leve trygt. Jeg vil understreke at Justis- og beredskapsdepartementet ikke ble varslet om særskilte trusler i forkant av angrepet 25. juni i fjor, slik jeg tidligere har formidlet på spørsmål fra VG (13. januar 2023). 

8. Terrorangrepet 25. juni som var rettet mot skeive har skapt mye sinne og uro. Hvorfor har ikke justisministeren tatt konkrete grep for å forstå denne uroen, herunder kritikken og den fra mange hold uttalte mistilliten til politiet til PST? Hvorfor skjer det første direkte møtepunktet mellom statsråden og de skeive organisasjonene/pride-arrangørene først nesten et år etter terrorangrepet?

   Svar: Som jeg svarte på spørsmål 1, kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen, og er lei for at noen opplever det slik. I året som har gått har det vært flere møtepunkter mellom Justis og beredskapsdepartementet og skeive organisasjoner. 

   Jeg var på møte 4. oktober 2022 med Fri, Skeiv Verden, Skeiv Ungdom og Oslo Pride sammen med kultur- og likestillingsministeren og helse- og omsorgsministeren i Kultur- og likestillingsdepartementet. 

   Mine statssekretærer, som er mine nærmeste i politisk ledelse og en forlengelse av min rolle i departementet, har også møtt det skeive miljøet ved andre anledninger. 

   Statssekretær Hans-Petter Aasen deltok på et dialogmøte med skeive organisasjoner fredag 1. juli 2022. 

   Statssekretær John-Erik Vika møtte FRI-Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold 27. mars 2023. 

   Jeg forstår at mange kjenner på sinne, frykt og sorg etter angrepet i fjor sommer. Angrepet rammet feiringen av kjærlighet, mangfold og det skeive miljøet ble hardt rammet. Jeg lytter til og tar på alvor uroen og kritikken som uttrykkes. Jeg ser frem til Evalueringsutvalgets rapport og deres vurderinger, og vil som nevnt følge opp denne med politiet og PST. 
   

   Tilliten mellom politiet og skeive

9. Ifølge politiets egne undersøkelser har en tredjedel av skeive lav tillit til politiet. I dialog med vår medlemsmasse og publikum fremgår det tydelig at tilliten har blitt tapt ytterligere i etterkant av terrorangrepet 25.juni og håndteringen av dette. Har statsråden en plan for å styrke tilliten, og hva tenker statsråden er det mest effektive tiltaket for å styrke tilliten?

   Svar: Åpenhet og dialog skal gjenspeile politiets arbeid med trusselutsatte grupper. Det er nødvendig at vi så langt det lar seg gjøre har åpenhet om trusselvurderinger og at disse kommuniseres på en konkret og forståelig måte. Vi skal videre ha handlingsplaner med konkrete tiltak som gir effekt, og vi skal ha et regelverk som beskytter utsatte grupper. Politiet har igangsatt egne opplæringsprogram for å øke forståelsen og kunnskapen om det skeive miljøet. 

   Det er svært viktig at vi alle bidrar til å forebygge hatkriminalitet. Når saker blir anmeldt skal de håndteres på en god måte. Både enkeltpersoner, lhbt+ organisasjoner og pride-arrangører skal ha en lav terskel for å ta kontakt med politiet dersom de opplever utrygghet. Gjennom dialog, synlighet, konkret handling og målrettede tiltak jobber regjeringen for at alle skal høy tillit til politiet. 
   

   PST og ressurser

10. PST startet møtet med skeive organisasjoner 25. mai i år (fremlegging av trusselvurdering for Pride 2023) med å snakke om Ukraina-krigen og alle ressursene som går til oppgaver som følge av krigen. Dette signaliserer at PST ikke har tilstrekkelig ressurser til å ivareta sikkerheten til skeive på en tilstrekkelig måte grunnet nye oppgaver. Hva vil statsråden gjøre for sikre at PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å ivareta arbeidet med trusler mot skeive, skeive utesteder, pride-festivaler og andre arrangementer av og for skeive? I hvilken grad har Ukraina-krigen påvirket ressursene som skal gå til kontraterrorarbeidet og trusler fra høyreekstreme og ekstreme islamister?

    Svar: PST skal forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Som følge av Ukraina-krigen har PST blitt tilført betydelige ressurser for å håndtere de ekstra utfordringene den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen utgjør. Kort tid etter krigsutbruddet ble det gitt en tilleggsbevilgning til politiet og PST på til sammen 153 millioner kroner for å styrke virksomhetenes evne til å håndtere konsekvensene av krigen i 2022. Regjeringen fulgt opp dette i 2023-budsjettet ved å bevilge til sammen om lag 215 millioner kroner til politiet og PST til en videreføring av tiltakene som ble iverksatt våren 2022, blant annet til å styrke arbeidet med sammensatte trusler og etterretning. PST ble også styrket i etterkant av angrepet 25. juni, ved at bevilgningen til PST ble økt med 43 millioner kroner ifm. nysalderingen av 2022-budsjettet. Som vi skrev i Prop. 20 S: «Aktivitetsnivået i PST har vore ekstraordinært høgt. Det heng saman med det auka trusselnivået i Noreg på grunn av masseskytinga i Oslo 25. juni, og med større reiseaktivitet for PST i samband med reiser for myndigheitspersonar.» 

    PST arbeider med de til enhver tid alvorligste truslene. Disse publiseres årlig i den ugraderte «Nasjonal trusselvurdering» der PST gir en redegjørelse av trusselbildet det norske samfunnet står overfor dette året. 

    Det har vært et økt og særlig fokus på pride-arrangementer den siste tiden. I år har som nevnt PST utarbeidet en ugradert trusselvurdering i den hensikt å bistå både politi og arrangører av pride-arrangementer. I et åpent demokratisk samfunn som vårt, må vi hele tiden jobbe for å redusere risikoen for at trusselaktørene vinner frem. Sikkerhetstiltak må balanseres opp mot de frihetene innbyggerne med rette forventer å ha i et åpent demokratisk samfunn som vårt. 

11. Hvordan vil justisministeren sikre at politiet, PST og andre hemmelige tjenester samarbeider effektivt for å forebygge og håndtere fremtidige sikkerhetstrusler?

    Svar: At politiet, PST og andre sentrale partnere samarbeider godt er viktig for oss alle. Det er over tid etablert en rekke samarbeidsarenaer. Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter ble etablert i 2022. Det forsterker samarbeidet mellom PST, politiet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Formålet er å styrke vår nasjonale evne til å oppdage og forstå sammensatte trusler – og våre egne sårbarheter – samt sikre god beslutningsstøtte for myndighetene. 

    Regjeringen har trukket opp en strategisk plan for innsatsen mot voldelig ekstremisme og terror, blant annet gjennom Nasjonal kontraterrorstrategi av november i fjor. Der har vi blant annet trukket frem trusselkommunikasjon, kunnskap og kompetanse, samt samarbeid, som noen av innsatsområdene fremover. 

12. Var de i PST som håndterte informasjonen om et mulig forestående terrorangrep i Norge klar over at Nordens største pridemarkering skulle finne sted i Oslo i de kommende dagene etter at informasjonen ble gitt PST? Hvis ja, i hvilken grad og på hvilken måte ble informasjonen om et mulig forestående terrorangrep vurdert i konteksten av Pride?

    Svar: I mandatet for den igangsatte evalueringer er det presisert at utvalget skal se på hendelsesforløpet frem til hendelsen og håndteringen av hendelsen, herunder politiets og PSTs kommunikasjon i etterkant av hendelsen. Spørsmålet ligger derfor innenfor det utvalget vurderer. Utvalgets funn vil bli presentert 8. juni. 

13. Justisministeren skriver i svarbrevet på oppropet fra skeive organisasjoner og pride-arrangører at en må tenke helhetlig i forebyggingsarbeidet for å avverge lignende terrorangrep i fremtiden. Videre skriver justisministeren at trusselutsatte skal inkluderes i forebyggingsarbeidet og at terrortrusselen fremdeles er reell. Likevel, PST er tydelige på at de ikke fokuserer på terrorutsatte, kun terrorutøvere. Vi har hatt en del kontakt med PET Outreach i Danmark som har som mandat å holde jevnlig kontakt med sivilsamfunnet, og ser selv på dette som et av tre sentrale grep for å forebygge terror. Hvorfor har ikke PST, som en del av sine rammer, å ha fokus på terrorutsatte, kun terrorutøvere? Bør PST opprette en PST Outreach-avdeling slik som i Danmark?

    Svar: Formålet med den igangsatte evalueringen er å fremme læring og identifisere læringspunkter i form av forbedringspunkter og bevaringspunkter. Når utvalget har lagt frem sin rapport, vil det foreligge et grunnlag for videre oppfølging. Det er ikke riktig av meg å forskuttere dette arbeidet. 

    Ulike land har ulike måter å organisere sitt politi og sin nasjonale sikkerhetstjeneste på. Det er viktig å ta lærdom av andre for å gjøre forbedringer, dersom det er grunnlag for det. Politiet og PST har ulike roller. PST har et hovedansvar for trusselaktørene, mens det er i hovedsak politiet som ivaretar dialogen med ulike trusselutsatte grupper. PST og politiet samarbeider for å sikre at det er en sammenheng mellom det trusselaktørene er fokusert på, og hvordan politiet kommuniserer med utsatte grupper. Denne rolledelingen er tydeliggjort blant annet basert på erfaringene fra tidligere terrorhendelser. 

14. Hvordan vil justisministeren involvere og informere offentligheten om tiltakene som blir iverksatt for å forbedre PST og politiets arbeid, samt sikre åpenhet og ansvarlighet i prosessen?

    Svar: Åpenhet er alltid viktig for å skape forståelse og forbedring. Derfor er det viktig at evalueringsrapporten som legges frem 8. juni blir offentlig. Det gir mulighet for alle å sette seg inn i de vurderinger som er gjort. Videre prosess knyttet til rapporten vil det være naturlig å komme tilbake til når rapporten er fremlagt. 

    En viktig del av PSTs samfunnsoppdrag er å informere om og håndtere alvorlige trusler. PST har utarbeidet en ugradert trusselvurdering for å bistå både politi og arrangører av kommende pride-arrangementer. Denne vurderingen ligger offentlig tilgjengelig på PSTs hjemmesider. Det har også vært gjennomført møter med politiet, PST og arrangører for å redegjøre for trusselbildet og gjennomførte tiltak. 
    

    Utvalgets rapport

15. Utvalgets rapport nærmer seg, og et sentralt spørsmål er om terroren kunne vært avverget. Hva er justisministerens plan for å sikre at ansvar blir plassert på riktig nivå og at det blir gjort nødvendige tiltak for å unngå lignende hendelser i fremtiden?

    Svar: Jeg mener det er naturlig at spørsmål 15 og 16 ses i sammenheng da disse handler om granskningen av det som skjedde 25. juni og det ligger utenfor mitt mandat som justisminister. 

16. Hvordan vil justisministeren sikre at vi får full klarhet i hva som skjedde den 25.juni? Vurderes det å gjennomføre en uavhengig gransking? Hvordan vil statsråden sikre en grundig og rettferdig evaluering av funnene i utvalgets rapport?

    Svar på begge spørsmålene overfor: Jeg vil sette meg grundig inn i rapporten når den foreligger. 

    Rapporten fra evalueringsutvalget vil også gjøres offentlig tilgjengelig. Det vil bidra til klarhet om de faktiske forhold, og gi innsikt i evalueringsutvalgets vurderinger. Hvilke tiltak som bør iverksettes på bakgrunn av rapporten vil det i første omgang være politidirektøren og sjef PST som må vurdere, som bestillere og mottakere av rapporten. Etter at Justis- og beredskapsdepartementet har satt seg inn i rapporten, vil vi på bakgrunn av dette følge opp politiet og PSTs arbeid gjennom en egen dialog og vurdere tiltak der etter. 

    Det er viktig å minne om at det i tillegg pågår andre prosesser som vil gi relevant kunnskap for eventuell oppfølging. Saken er fremdeles under etterforskning hos politiet. I Norge er det Stortinget og EOS-utvalget som foretar uavhengig kontroll av bl.a. PST og E-tjenesten. Jeg er kjent med at EOS-utvalget ser på denne saken. 
    

    Pride som arrangement

17. Vurderer justisministeren pride som et politisk arrangement eller et kulturelt arrangement? Hvilke tiltak har justisministeren gjort for å sikre at politidistrikt rundt om i Norge får en forent forståelse av at pride er et politisk arrangement der politiets rolle er å sikre forsamlingsfriheten?

    Svar: Se også spørsmål 18 for nærmere utdypning. Denne problemstillingen har jeg tatt opp med politiet, blant annet fordi jeg ble kjent med at Bergen Pride hadde stilt spørsmål ved politiets vurderinger da dette kan ha betydning for kostnadene ved sikkerhetstiltak. 

    Pride-bevegelsen er helt klart politisk, og samtidig står pride-bevegelsen eller skeive organisasjoner fritt til å arrangere både politiske og andre typer arrangementer. Politiet må gjøre konkrete vurderinger av hvilke sikkerhetstiltak det eventuelt er behov for rundt arrangementer, og hva slags arrangement det er snakk om. Det er viktig for meg at politiet bidrar til å sikre forsamlingsfriheten, og at politidistriktene baserer seg på ensartet praksis. 

18. Vi er kjent med at departementet var representert ved møtet mellom de skeive organisasjonene, pride-arrangørene, POD og PST den 25.mai. Et av spørsmålene som reiste seg i spørrerunden var fakturering for arrangementssikring fra politiet til de mindre pridene rundt om i Norge. Flere av de norske pride-arrangørene har begrensede ressurser, og slike kostnader har stor betydning for festivalenes økonomi. Argumentet til regionalt politi er at pride er et kulturarrangement, mens i Oslo er politidistriktet klare på at dette er en politisk markering og protest.

    Den påståtte trusselen fra «lhbt-ideologi» brukes av populister for å innskrenke grunnleggende menneskerettigheter verden over. Kamp mot skeive og støttespillere brukes av autoritære myndigheter i angrep på demokratiet. Konsekvensene er store, både for individer og sivilsamfunn. Situasjonen i USA, Polen, Ungarn, Russland, andre nære naboer, og ikke minst terrorangrepet i Norge viser at pride både er og oppleves som en politisk markering og protest. Slik vi ser det er pridefestivaler og – arrangmenter politiske arrangementer som synliggjør og feirer kjønns- og seksualitetsmangfold, og det er et hinder for ytringsfriheten og forsamlingsfriheten når festivalene må betale for nødvendig arrangementssikring. Hvordan vil statsråden sikre at skeive har ytrings- og forsamlingsfrihet gjennom å kunne arrangere pridefestivaler og pride-arrangementer? Vil statsråden pålegge politidistriktene å behandle alle pridefestivalene på samme måte som Oslo politidistrikt behandler Oslo Pride?

    Svar: Skeive har ytrings- og forsamlingsfrihet og kan arrangere pride-festivaler og pride-arrangementer. Dette er helt grunnleggende i vårt åpne demokratiske samfunn, og noe jeg er veldig opptatt av å sikre. Politiets oppgave ved politiske markeringer eller demonstrasjoner er å ivareta ro, orden og sikkerhet. Politiet skal bidra til at alle som ønsker det får ytre seg. Dette gjelder uavhengig av hvem som demonstrerer, eller hvem som deltar i motdemonstrasjon. 

    Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi i Norge. Politiet kan likevel sette vilkår for demonstrasjoner for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Andre hensyn enn dette skal ikke politiet vektlegge. Eventuelle motdemonstrasjoner som fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av nærmere angitte særtrekk, inkludert religion, er imidlertid ulovlig og straffbar etter straffeloven § 185. Det vernet som ytringsfriheten har etter Grunnloven må tillegges vesentlig betydning for tolkingen og anvendelsen av Straffeloven § 185, og tilsvarende fortolkning må gjøres når det gjelder hva som er en politisk ytring eller ikke. 

    I politiloven § 25 står det følgende om særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer «Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet. 

    Politiske arrangementer skal det ikke tas betalt for. Når det gjelder arrangementer av annen karakter, må politiet gjøre konkrete vurderinger knyttet til dette. Det er stor variasjon mellom formatene på de ulike pride-markeringene, og mange ulike faktorer som spiller inn i vurderingen omkring hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. 

Følgende organisasjoner og pride-arrangører stiller seg bak spørsmålene:
Arctic Pride
Aurskog-Høland Pride
Bergen Pride
Bjørnafjorden Pride
Den Norske Bamseklubben
Drammen Pride
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
FRI Oslo og Viken
FRI Trøndelag
FRI Vestland
Garmeres
Grenland Pride
Hitra Pride
HivNorge
Kor Hen
PKI - Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens
NamdalsPride
NeadalsPride
Orklands Pride
Oslo Pride
Reclaim Pride
Røros Pride
Salam Norge
Sarpsborg Pride
Skeivt kristent nettverk
Skeiv Ungdom
Skeiv Verden
Skeivå Rogaland Pride
SLM Oslo
SMil Norge
Steatornis
Stiftelsen Skeivt kunst- og kulturhus
Stjørdal Pride
Trondheim Pride
Vinterpride Lillehammer
Åfjord Pride

Listen oppdateres fortløpende